Paul Wagnberg Organ Unit - Catch 22
ERIK MUNSTERHJELM i Tønsbergs Blad gir terningkast 4:
Hammondorgel er et virkelig tøft instrument. Og Paul Wagnberg,
tidligere kjent fra bl.a. jazzgruppa The Real Thing, er utvilsomt
en av landets stiligste utøvere på dette instrumentet.

"Catch 22" byr på en drøy time med sløy og slentrende
hammondjazz. En usedvanlig behagelig opplevelse for øret er
det å motta Wagnbergs klingende hammondtraktering, der dette
coole og laidbacke spillet utfylles med Frode Kjekstads plukkende
og veltilpassede gitartoner og Erik Nylanders nennsomme visping
på trommene.
Sammen skaper denne trioen en riktig så behagelig og
sjarmernede atmosfære som gjør at denne musikken fremstår
å være noe langt mer enn bare hyggelig bakgrunnsmusikk.

Groovy og friske greier. Nok en plate å komme i godt humør av.

Paul Wagnberg Organ Unit - Catch 22
PER ANDREAS WINDINGSTAD, Fredsrikstad Blad:
Det er noe bekymringsløst over Paul "Palle" Wagnbergs orgelspill.
Han byr på en aldri så liten virkelighetsflukt – inn til orgeljazzens
fløyelsmyke verden.
Det norsk-svenske B3-fantomet er en av genrens fremste
tradisjonsbærere, og "Catch 22" er hans tredje soloplate i rekken.

Håndverket er som forventet fra denne kanten – bunnsolid i alle fasetter.
Erik Nylander (trommer) og Frode Kjekstad (gitar) bidrar med stilsikkert
spill, og sistnevnte står bak seks av de fjorten komposisjonene på platen.

På sitt beste serverer trioen uforutsigbar og sprudlende jazz, men til tider
vaker de farlig nær den skumle muzakgrensen.
Heldigvis holder de seg stort sett på riktig side, og dermed er "Catch 22"
blitt en behagelig virkelighetsflukt.
Anbefalte kjøp: "Pino", "Salute" og "Per La Famiglica".

Paul Wagnberg Organ Unit - Gone Fishing
TROND ERIKSON i Øvre Smaalenene gir terningkast 5:
" (...) Wagnbergs «Gone Fishing» er «cool» i ordets rette forstand.
Nemlig snadder for sjela. Det er en litt annen «Palle» enn den
musikeren vi er vant til fra hans første soloutgivelse og som
medlem av det hardt-swingende «The Real Thing».

Plata åpner med stil, Frode Kjekstads «Ancient Reserve» innleder
med el-piano, snodig og uvanlig for en så innbitt orgelmann som
Wagnberg, og med en vokal som sender tankene i retning Barry White
og Leonard Cohen.
Men fortsettelsen er i en renskåren, «slapp» stil med en del ballader
og litt mer småfunky låter (...).

The Real Thing - Deluxe
FREDRIK WANDRUP i Dagbladet gir terningkast 5 og skriver bl.a:
"Backet så vel av glidende fioliner som av en hardtslående blåserekke
trer solistene fra overskuddsfenomenet The Real Thing fram som de
virtuoser de er - i arven etter både bebop og storbandjazz."

ROALD HELGHEIM i Dagsavisen:
"Sjølvaste Kringkastingsorkesteret er med på det førebels siste produktet
til The Real Thing, men kven er det som solar seg i glansen av kven?
Den smektande altsaksofonen til Sigurd Køhn ligg på eit teppe av
strykarar arrangert av Lars Erik Gudim i «What They´ve Told Me»,
alt dirigert av Jens Wendelboe, og vi går ut frå at også studioantrekket
er korrekt.
Etterpå syng ein laid back Palle Wagnberg ei vise han har skrive teksten
til Staffan William-Olssons melodi, og attåt strykarane høyrer vi nydelege
blåsararrangement.(...)
Eg trur ikkje det blir lenge før folket spør etter meir ekte vare frå
The Real Thing."

Paul Wagnberg - Eat Meat!
TERJE MOSNES i Dagbladet gir terningkast 4 og skriver bl.a:
"...Wagnberg kan åpenbart få et orgel til å gjøre alt bortsett fra å
sykle (...) alt i alt er dette en groove-fyllt, melodiøs samling som
Wagnberg/Real Thing-fans vil sette pris på. "

The Real Thing - Live
TOM STALSBERG i Dagbladet gir terningkast 4 og skriver bl.a:
"Denne arme lytteren kan nesten ikke få nok av Paul «Groove»
Wagnbergs B3-Hammondorgel, enten han flørter med nattklubbjazz,
svinske danskebåtharmonier eller hugger til med kullsvart storbysoul."